Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?
Hva handler det om?
Det er helg og de reiser på hytten til venner av noen foreldre. Steffen er ute for å hente ved, og Ida fryser, Ida skriker fordi døren går opp det er bare Steffen som kommer inn. Kipp drakk Irsk likør som han fant her på huset. Den Irske likøren viste seg å ikke være bra. Kipp går ut men ender med å bli hengt. Så blir Steffen knivstukket, også stikker Ida han fyren som eier hytten med en gaffel og løper.

Hva kjennetegner lydbruken i hørespillet?

- De bruker reallyden, for eksempel som dør som går opp, skritt i snøen. Skrik, glass lyd, vindu som blir knust, blod som renner, banke lyd.

- De bruker effektlyder som en dør som knirker, biler som kjører, fjellets lyder som for eksempel vinden, telefon som ringer, en spilledås.

- De bruker også musikken flittig. På begynnelsen og på slutten. For å gjøre ting litt mer spennende putter de på skummel musikk i bakgrunnen av det som skjer.

Radio oppgaver

VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?

Stemningen i reklamen er flau, litt positiv og negativ stemning på samme tid. Flau fordi mannen vil ha fatt i VG, mens hun tar det som en dårlig sjekkereplikk. Dagen er ikke helt den samme uten VG. Vi identifiserer oss med at folk kan misforstå hensikten med ting vi gjør eller sier.
Vi hører at avisen blir bladd i og folk som prater sammen, noe som får oss til å vite at de er på en cafe. Målgruppen er alle som leser VG.

Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?

Det som kjennetegner den “såkalte” platepratingen: Når de rett og slett prater bare for å si noe. Dette gjør de for at det ikke skal bli helt stille på direkten og for å gjøre det litt mer interessant for lytteren.
De forsøker å holde på lytteren ved å få lytteren med på en konkurranse, der de frister med gaver.
Dette fungerer fint, dette kommer helt an på lytteren selvfølgelig, kan hende det er noen som ikke liker konkurranser. Mange lytter på radio for musikken, og venter kanskje på en ny sang.

Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?

Dokumentarisk autoritet og hvorfor: Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet. Dette er fordi det dokumenterer noe nytt, noe stort som har skjedd, og så er det en nyhet. Dette er noe som har skjedd, faktabasert og informasjon til folket. Månelandingen er en historisk hendelse som tok sted på 60 tallet.
Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten: selvfølgelig har dette noe å si for kvaliteten, det er langt borte og vanskelig å få signalene inn. På den tiden hadde de ikke godt nok utstyr.

Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?

Direktesending en av styrkene til radio: Lettere å engasjere seg når det er direktesendt, blir mer interessant.
Lett å engasjere seg? Ved å lytte til dette innslaget: Det er lett å engasjere seg, du hører lyd i bakgrunnen – folkejubel, en kommentator som er engasjert og dermed føler en at en er til stede, men en føler dette sterkere om det er tv.
Menneskelig nærvær: Kommentatoren er engasjert og får oss til å føle menneskelig nærvær. Dette er sterkere om det er på tv.

Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?

Lydfortellingen: Fungerer veldig bra, Stemmen er litt mystisk, og dialekten er fengende. Personen snakker direkte, og sier det han tenker.
Virkemidler: Musikken er et viktig virkemiddel, det er også reallyden. Fortellerstemmen forklarer og beskriver det som har skjedd og følelsene, noe som får deg til å bli nysgjerrig.

En ny offentlighet on Prezi

Oppgaver om IKT og demokrati

IKT og demokrati

Reisebyråene, NAV, nummeropplysningen, kinobilletter, E post, banken etc. selvangivelsen, skolesøknader, jobbsøknader alt dette kan en ordne på nett.

-          Før var det ikke slik. Så besteforeldre må nok ha hjelp til alt dette fra oss unge.

-          Nå går utviklingen fort innenfor IKT.  Konkurranse på arbeidsmarkedet er hard, og den som ikke kan IKT får litt problemer.

IKT

-          Når vi snakker om Informasjons og kommunikasjonsteknologi altså IKT, sikter vi vanligvis til Internett og mobiltelefon.

-          Disse kanaler er for både personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. De kan brukes til å kommunisere privat med venner og kjente. Kan også brukes til å hente og legge ut informasjon som er tilgjengelig for alle.

Demokrati

-          Dette begrepet betyr folket bestemmer.

-          Demokrati innbefatter mye og hva som er de viktigste kjennetegnene ved denne styre formen, er det i midlertidig mange ulike syn på. Noen vektlegger friheten til å bruke sine penger som man vil. Andre legger vekt på friheten fra sult, nød og økonomisk urettferdighet.

-           De fleste kan enes om at det er viktig for et demokrati å ha en offentlig debatt, en meningsbrytning der hvem som helst kan delta, og at folket har rett på informasjon om hva som foregår. Internett vil kunne være en kanal for begge disse viktige funksjonene i et demokrati. Her kan man komme til orde og her kan man hente informasjon.

Farvel til portvaktene

-          Portvakter: for eksempel Journalister, redigerere, siler og vinkler nyheter og annen informasjon.

-          I de tradisjonelle mediene (radio, tv, aviser og blader) vil såkalte portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer ut i allmenheten.

-          På internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør. For eksempel egen hjemmeside som er en mulighet du har for å offentliggjøre stoffet ditt. En kan også komme til orde ved å ha en egen blogg, der en kan delta i diskusjoner og skrive kommentarer.

Offentlig debatt – diskusjon eller kamp?

-          Offentlig debatt er viktig i et demokrati. Her kommer ytringsfriheten frem.

-          Vi har et medium der alle i teorien får slippe til, og vi har fått flere deltakere. For eksempel Internett slipper flere til orde, men betyr dette at debatten blir bedre?

-          Vi ser ofte debatter på tv, der de legger frem ulike syn av en sak.

IKT for alle?

-           Vi må regne med at valg og avstemninger i stadig større grad vil foregå elektronisk. Og stadig flere offentlige etater velger å bruke internett som kanal for sin informasjon.

Digitale skiller

-          Alle har i prinsippet adgang til nettet og kan bruke det både til å finne informasjon og til å si sin mening.

-          Når politikere og forskere diskuterer rettferdighet i samfunnet, er de opptatt av problemer rundt sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter. Det viser seg nemlig at goder har en tendens til å hope seg opp hos enkelte grupper i stedet for å fordele seg jevnt i befolkningen.

-          Ofte er det slik at de som har mye i fra før har bedre muligheter til å skaffe seg enda mer. For eksempel er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning. Og har du høy utdanning, er det større sjanse for at du får en godt betalt jobb osv.

Adgang til internett

-          Et digitalt skille går mellom de som har adgang til internett og de som ikke har det. Både datamaskin og nett – tilkobling koster. Og ikke alle har penger og tid til å være på nett. Ikke alle har kunnskapen man trenger, for å koble seg opp og holde utstyret gående i en jungel av virus og oppdateringer.

-          Her i landet brukes skolen til å utbre den digitale kompetansen i befolkningen. Myndighetene har bevilget penger for å sikre at barn får bruke datamaskiner og internett i skolehverdagen. Digitale ferdigheter står på pensum i så å si alle fag på alle klassetrinn.

-          Mange land sliter med større forskjeller i befolkningen enn det vi gjør. Det er også svært store forskjeller mellom land. Å diskutere adgang til datamaskiner og nett blir fort meningsløst i sammenhenger der folk ikke kan lese, og der de mangler mat og rent vann. Det er mange andre behov som må dekkes først.

-           Digitale skiller mellom fattige og rike land forsterker de sosiale og økonomiske forskjellene som allerede er der. I dag er utdanning, jobb og handel knyttet tett opp mot IKT. De som ikke har adgang til internett, blir akterutseilt på det globale markedet.

-          Stemmene fra store deler av verden er fraværende på internett. Slik sett er vi ikke kommet dit hen at vi kan snakke om at internett vil føre verdenssamfunnet i retning mot mer rettferdighet og demokrati. Cirka 19 prosent av jordens befolkning står for cirka 91 prosent av trafikken på nettet.

Hvem lager nettsider?

-          Det finnes også digitale skiller mellom dem som har adgang til teknologien. Her går skillet mellom dem som kan dra nytte av den teknologien de har adgang til og de som ikke kan.

-          Maskiner og programvare er ingen garanti for at man klarer å gjøre bruk av all informasjonen man dermed får adgang til. Stor forskjell på menneskers evne til å lage nettsider og blogger, å finne frem til den informasjonen man søker etter og muligheter for å skille kvalitet fra søppel i havet av nettsider.

-          De som har utdanning og kunnskapsrike mennesker rundt seg har en fordel her. Forskere har funnet en sammenheng mellom skolepresentasjoner og foreldrenes utdanning. For eksempel barn med foreldre som har høy utdanning får oftere gode karakterer på skolen. Fremtidens forskning vil vise om de samme barna også vil dra større nytte av internett.

-          Når skolen sikrer at barn får lære seg digitale ferdigheter kan dette jevne ut forskjeller som vi tidligere har sett.

Være kritisk

-          En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.

-           Det sikreste er å sjekke hvem som har laget nettstedet der du vil hente informasjon fra. Hvis avsenderen er til å stole på kan innholdet brukes. Hvis avsender er ute etter å få solgt noe, bør du være skeptisk.

1. Hva betyr PR og hva gjør et PR-byrå?

-          Public relations altså forholdet til publikum. Oppgaven er å opprette en forbindelse med publikum eller allmennheten. De hjelper organisasjonene til å få frem budskapet sitt på en måte som tjener organisasjonen.  Vi så ovenfor at PR – byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.

-          PR er opptatt av å bygge positive forbindelser

2. Hva er kampanjejournalistikk?

-          For eksempel en avis støtter lokalbefolkningen i en by. For eksempel skrive om en sak, hvor bra det er. Bare for å få det de vil ha.

-          Media skal være objektive men det er de ikke her.

3. Propaganda nevnes ofte i sammenheng med 2. verdenskrig, men det forekommer også i verden i dag. Nevn eksempler på propaganda i dagens samfunn.

-          Kan ses på som det motsatte av informasjon: propaganda er en direkte løgn.

-          Å fortelle rene løgner er risikabelt i et demokrati. Der står man i fare for å bli avslørt.

4. Hva er forskjellene på en journalist og en informasjonsmedarbeider?

-          Vinkler og er kritisk til en sak. Informasjonsmedarbeidere bruker strategier, mest opptatt av at informasjonen skal komme frem og at vinklingen skal være positiv. Journalisten vil ha mest mulig direkte tilgang til kilden og snakke med direktøren i bedriften for å få fram infor som hun mener er mest interessant og kunne vinkle slik hun vil.

5. Har vi lobbyister i Norge? Finn eksempler.  

-          I Norge drives lobbyvirksomhet mot politikerne på stortinget og i regjeringen, mot byråkratiet i departementene og mot lokale politikere og byråkrater.

-          En del tidligere politikere har begynt å arbeide som lobbyister for ulike organisasjoner.

-          Tidligere statsråder kjenner både storting, politikere og byråkratiet godt.

6. Hva ligger i begrepet ”embedded journalist”?

-           Journalister har militæret til å passe på dem, militæret bestemmer hvor de skal være, så da er det ikke sikkert at de får frem det de skal få frem.Journalister som rapporterer fra land der militære er om nyheter. For eksempel Irak

Oppgaver om etikk og informasjon

1.      

 Hva er forskjellen på informasjon og propaganda?
Informasjon og propaganda er på mange måter strake motsetninger. Propaganda kan ses på det motsatte av informasjon: propaganda er desinformasjon eller direkte løgn. Forbinder med tiden før andre verdenskrig, da nazister/kommunister drev propagandakrig for å fremme sitt syn.

2.       Nevn eks på metoder som brukes for å fremme en sak.
Finnes forskjellige måter å fremme en sak på. Det går an å fremme den gjennom reklame som propaganda, der budskapet vil være klart og mulig hjernevaske tilhengere. 
- Det går an å fremme en sak ved bruk av løgn for å få tilhengere. Ett eksempel på dette er saken fra 1990 der det var diskusjoner om USA skulle gå til krig mot Irak når Saddam Hussein sendte inn styrker i naboladet Kuwait.
- En annen måte kan være å sitte på kilden og lokke til seg journalister ved å bytte bort godt stoff mot at du får et saftig oppslag i avisen eller på tv

3.       Hva mener med at mediene er både aktører og budbringere.
- Eks Kinoen er i dårlig tilstand, vi vil ha ny kino. Lokalavisen kan hjelpe innbyggerne i byen, ved å lage artikkel om dette.Dermed er du  aktøren, mens budbringeren er avisen.
- Aktører som ønsker å påvirke eks politikere, kan bruke mediene for å få fram meningene sine. Avisen bestemmer hvordan de vil vinkle saken, kan også vinkles med både for og motargumenter. Vanskelig derfor å skille mellom en aktør som prøver å fremme sin sak gjennom mediene og medienes rolle som budbringer. Når budbringeren har meninger om saken som skal fremstilles, kan det føre til at han selv blir en viktig aktør

4.       Hva menes med kildemakt?
Mye av det som kommer fram i mediene, dreier seg om denne typen virksomheter, vil de være en viktig kilde til informasjon. Mange av de opplysningene og vurderingene som kommer fram i mediene, er stort grad skapt av kildene selv, og ikke av uavhengige journalister.

-          For eksempel et firma som ønsker å få positiv omtale om legemidler. De inviterer journalister til vitenskapelige konferanser, og gir dem tilgang til forskningsmateriale og praktisk talt skrive hele artikkelen for dem, med vinkling og det hele.

5.       Hva menes med sosial ansvarlighet?
Bedriftene har en strategi for sosial ansvarlighet. Betyr at bedriften ikke bare tar ansvar for å tjene mest mulig penger for eiere, men også har et samfunnsansvar. Importerer klær, skal det ikke være resultat av barnearbeid og arbeiderne skal ha minstelønn.

Om man importerer kaffe skal arbeiderne i for eksempel Afrika kunne leve av det og man skal plikte å betale en anstendig pris.

Mange firmaer har funnet ut at det skader omdømmet ikke å være sosialt ansvarlig. Motsatt er det bra for omdømmet om man tar etiske hensyn. Sosial ansvarlighet er altså en viktig del av bedriftenes kommunikasjonsstrategi.

6.       Hva er lobbyvirksomhet?
Begrepet lobbying oppsto i USA på 1800 tallet. Amerikanske presidenten Grant likte å ta seg en brandy og en sigar etter en hard dag på kontoret. Folk som ville påvirke ham, begynte å henge i hotellets lobby, håp om at presidenten ville legge merke til dem og kanskje slå av en prat. Sånn kunne de få presentert en sak for presidenten. I dag er lobbyvirksomheten profesjonell og drives av spesialister.

I Norge drives lobbyvirksomhet mot politikerne på stortinget og i regjeringen, mot byråkratiet i departementene og mot lokale politikere og byråkrater.

Velg deg ut et politisk parti. Hvordan ville reklamefilmen for dette partiet sett ut? Skriv ned en liten plan på hvordan du ville utformet denne reklamen. Få med hvilke følelser du ville spilt på for å fange publikums oppmerksomhet. Publiser svarene dine på bloggen.


Reklame om hva sv står for. Der de snakker om å utjevne forskjeller i samfunnet. snakker om miljøvern. 
Mer resurser til utdanning, kultur og minske co2 utslipp.
En kvinne som kommer glad ut i fra skolen med en macbook, mennesker som sykler i parken. solen skinner. Byen er ikke så forurenset som før, kollektivtrafikken er bedre. folk tenker på miljøet. 

Norvegia - Lærer

I denne reklamen spiller de på mange følelser. De spiller på så mange følelser slik at de fleste skal kjenne seg igjen iallefall noen av de. Dette funker bra, de får folk til å kjenne seg igjen noe som gjør at det er en bra reklame.

Repetisjonsoppgaver

1.Hva er informasjon og samfunnskontakt? Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner holder på med.

Offentlige organisasjoner: Stat, kommune, virksomheter og etater

Medlemsorganisasjoner: Fagforeninger, idrettslag og religiøse grupper

Private bedrifter: De har som mål å selge varer og tjenester

2.       2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt? En organisasjon kan altså være fra utenriksdepartementet, barnevernet, LO, Rosenborg, Frikirken, Telenor. Felles for alle disse er at de har behov for å kommunisere med omgivelsene. Når man driver med informasjon og samfunnskontakt er kommunikasjonen planlagt. Dvs noen i organisasjonen har tenkt ut en måte å kommunisere på. Tilfeldig kommunikasjon vil ikke være informasjon og samfunnskontakt.

-           For eksempel når en reporter fra tv 2 hjelper deg tropper opp hos en byggmester på sunnmøre, og spør hvorfor huset han har bygget, er fult av feil, er dette neppe et resultat av byggmesterens planlagte informasjon og samfunnskontakt. Han kommuniserer med omgivelsene men det er ikke planlagt.

3.       3.Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?

-           Public relations altså forholdet til publikum. Oppgaven er å opprette en forbindelse med publikum eller allmennheten. De hjelper organisasjonene til å få frem budskapet sitt på en måte som tjener organisasjonen.  Vi så ovenfor at PR – byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.

-          PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.

4.      4.Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt? Når man driver med informasjon og samfunnskontakt, er kommunikasjonen planlagt. Dvs at noen i organisasjonen har tenkt ut en måte å kommunisere på.

5.       5.Hva er en interessent? Og en interessegruppe? Interessent eller stakeholders er altså noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessentene kan man dele opp i:

Normsettere: De som lager lover og regler som organisasjonen må forholde seg til

Tilførere: De som leverer varene og tjenestene organisasjonen er avhengig av.

Mottakere: De som er mottakere av det organisasjonen driver med.

Allierte: De som har samme interesser som organisasjonen.

Ad hoc – allierte: De som er på samme lag i en bestemt sak.

6.       6.Hva menes med den offentlige mening? Det folk flest mener om en sak, kaller vi for offentlige mening.  Hva folk mener er viktig for mange politikere, bedriftsledere, offentlige etater og organisasjoner.