1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800 tallet var grunnlaget lagt for å kunne produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret, dermed kunne de ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Da celluloid ble oppfunnet, hadde man et materiale som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en prosjektor. Ingeniørene hadde kunnskap nok til å fremstille en fremvisningsmaskin. Det var en sterk konkurranse mellom de store industrialiserte landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA. Amerikas T.A. Edison var først ute med sitt kinetoskop i 1892. Dermed fantes det, levende bilde da brødrene Lumière viste projiserte bilder for et betalende publikum i 1895, dette året er satt som kinofilmens fødsel. Lumière sans for markedsføring og forretningsvirksomhet gjorde at deres visninger raskt ble gjennomført i andre europeiske storbyer og i New York. I begynnelsen var filmene veldig enkle. Slik som arbeiderne forlater fabrikken eller et tog ankommer stasjonen. De hadde et fast kameraposisjon og det varte i cirka 1 min. Det var fiksjonsfilmen, med sine dramatiske og spennende historier som gjorde film til et massemedium. Etter hvert fikk de et større publikum enn avisene mange steder. I USA ble kinofilmen et medium for arbeiderklassen. Filmen gjorde verden mindre ved å vise frem folk og steder fra andre deler av verden. Kinofilmen var også et internasjonalt medium på andre måter. Moter og trender ble spredt over landegrensene ved hjelp av filmbilder. Stumfilmen snakket et universelt språk og det var ikke nødvendig med leseferdighet eller språkkunnskaper for å forstå innholdet. Filmen snakket til alle, men ikke alle likte det de så. I mange land kom det reaksjoner mot filmenes innhold og de ble sett på som umoralske. Den moralske panikken førte til sensur flere steder, blant annet i Norge. Kinoloven 1913 la begrensninger på kinovirksomheten. USA hadde et stort hjemmepublikum og dette var medvirkende for fremveksten av den amerikanske dominansen innen filmindustrien. Det amerikanske markedet var preget av markedsmonopoler og det var da vanskelig for europeisk film å slippe til. Under den første verdenskrigen ble europeiske produksjonen satt tilbake og veien lå åpen for Hollywood. I 1918 slutten av første verdenskrig var den amerikanske dominansen total. 85 prosent av verdens filmer ble laget i USA. Overgangen fra salg til utleie av film la grunnen for et distribusjonssystem. I dette systemet ble det utviklet en fortellerstil som går under navnet Hollywood modellen. Stilen ble internasjonalt filmspråk, og fortrengte andre måter å lage film rundt omkring i verden. Oppfinnelsen av lydfilm markerte et teknologisk skifte. The jazz singer 1927 var verdens første helaftens lydfilm og den spilte inn det femdobbelte av produksjonskostnadene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike bidro sterkt i utviklingen av den internasjonale filmindustrien. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske og den dominerende produsenten var Charles Pathe. Selskapet var den største leverandøren av underholdningsfilm frem til første verdenskrig og kontrollerte både produksjonen, distribusjonen og mange steder også visningsstedene. Pathe var et tidlig eksempel på vertikal integrasjon, som betyr at en aktør har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Thomas A Edison demostrerte opptak og avspilling av lyd med fonograf 1977. Da celluloidplaten ble utviklet ble grunnlaget lagt for en internasjonal plateindustri. Celluloidplaten gjorde omsetning av innspilt musikk til industri. Lyden ble gradvis bedre, men det var utviklingen av radioen som gav støtte til en vesentlig kvalitetsbedring med elektrisk opptak og avspilling. Plateindustrien endret bruken og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, men nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag og musikk kunne “reise” verden rundt uten de utøvede artistene.
Musikken ble lagret og da kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig bare med skriftlig notering. Musikken ble etter hvert en vare som kunne selges på et åpent marked. Der kunne hver enkelt skaffe seg sin egen personlige musikkopplevelse.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Kringkasting var mellomkrigstidens nye massemedium. I begynnelsen måtte man ha øretelefoner, og man satt dermed en og en og lyttet til krystallapparatet. De nye radioene var basert på radiorør og hadde høyttalere og da ble det å lytte til radio en sosial aktivitet. Folk samlet seg rundt apparatene. Med radiomediet kom også kringkastingsinstitusjoner som sto for driften av det nye mediet. Store offentlige eller private selskaper produserte radioprogrammer.
I USA ble det tidlig en voldsom vekst både i antall stasjoner og lyttere. Aviser og andre publikasjoner gav sendingene stor oppmerksomhet og oppfordret folk til å kjøpe radiomottakere. Det første nasjonale nettverket ble etablert i 1926 av NBC og med CBS var det andre på plass året etter. Radioen i USA var reklamefinansiert og inntektene var store. Underholdning dominerte programinnholdet i USA.
I Storbritannia ble BBC etablert som et statlig monopol og hadde sendinger fra 1922. BBC ble en modell for flere andre europeiske land. Ikke minst for Norge gjennom NRK. BBC og europeiske kringkastingsstasjoner la mer vekt på informasjon og undervisning. Statlige kringkastingsinstitusjoner fikk mange steder redaksjonell frihet innenfor en viss ramme. Staten var eier og institusjonenes oppdrag var å lage programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten. Altså allmennkringkasting. Målet var at alle grupper i samfunnet skulle ha et tilbud igjennom sendingene, i motsetning til en ren kommersiell kringkasting der de sender programmer som gir størst reklameinntekter.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt utvikling av fjernsynet. Teknologien ble rettet mot krigsindustrien og til militære formål.
6. Hva er massemedier?
teknologiske meddelelsesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. De viktigste massemediene er presse, radio og fjernsyn. De når ut til store grupper på veldig kort tid og brukes daglig av store deler av befolkningen. Til massemediene regnes også ukeblader, bøker, tidsskrifter, film, CDer og Internett.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene. Alt skal være dekket, fra noe for minoritetsgrupper til nyheter og nynorsk. Allmennkringkastere finansieres gjennom lisens og reklame. I Norge er NRK finansiert gjennom lisens og statsstøtte. TV2 er reklamefinansiert.