1. Hvilke betydning fikk fjernsynet for radioen?
Fremveksten av fjernsynet i etterkrigstiden følger de samme sporene som utviklingen av radioen. Det er de samme kringkastingsinstitusjonene som bygget ut radiokringkastingen som nå tar fatt på fjernsynet.
I USA skjer utbyggingen av det nye mediet hovedsakelig ut fra private og kommersielle interesser, mens i Europa er det typiske at lisensfinansierte statlige allmennkringkastere spiller en viktig rolle, slik NRK har gjort i Norge.
- Interessen for tv var likevel relativt liten både blant radiofolk og i filmbransjen. Man antok at fjernsynet først og fremst ville interessere høyinntektsgrupper.
- NBC og CBS begrensende sendinger i New York 1941, først etter krigen skjøt utviklingen fart. Det var begrenset tilbud av programmer, allikevel steg produksjonen av tv apparater.
- Publikum fulgte sendinger, det var nytt for folk flest at de kunne se store begivenheter på nært hold.
- Fjernsynet kunne formidle bilder, dermed opplevde seerne en nærhet til begivenheter som ikke hadde vært mulig før.
- Da fjernsynet kom, mistet radioen mye av sin sosiale betydning. Folk ble fasinert av å kunne se verden fra sin egen stue. Verden ble mindre.
- I mange ikke vestlige land er radioen fortsatt dominerende og viktig medium, særlig hvor tv og presse har begrenset plass. Radioprogrammer er billige å produsere og distribuere og en radio koster lite.
2. Hvordan virket introduksjonen av fjernsyn inn på filmindustrien?
Utbyggingen av fjernsynet følger i de samme sporene som radioen. Kringkastingsinstitusjonene som bygget ut radiokringkastingen, tar nå fatt på fjernsynet. I USA skjer utbyggingen først og fremst ut fra private og kommersielle interesser, mens de lisensfinansierte statlige allmennkringkasterne, som NRK og BBC, spiller en viktig rolle i Europa. Fjernsynet ble raskt populært. Ved kroningen av dronning Elisabeth i 1953, som ble overført direkte i TV, var antallet lisenser allerede oppe i over to millioner. Publikum som fulgte sendingene, var det mangedobbelte. Begivenheter som var av felles interesse for folk, ble mediebegivenheter. Fjernsynet påvirket politikken og politikerne. Det visuelle inntrykket kunne få følger. I 1960 ble en debatt mellom presidentkandidatene Richard Nixon og John F. Kennedy sendt direkte på TV i USA. Etterpå har det blitt diskutert om nettopp dette hadde avgjørende betydning for valgresultatet.
- Da fjernsynet kom, mistet radioen mye av sin sosiale betydning. Nå flokket folk seg rundt fjernsynet, mens radioen ble brukt i nye sammenhenger, for eksempel i bilen og på stranden. Programtilbudet ble tilpasset nye lyttervaner. I mange ikke-vestlige land er imidlertid radioen fremdeles dominerende. Da fjernsynet kom, mistet kinoene også store deler av sitt publikum, først i USA, deretter i andre land. Filmavisene kunne ikke konkurrere med fjernsynet på nyhetsformidling, og ble nedlagt. Filmprodusentene svarte med store, påkostede produksjoner som storfilmene Ben Hur og Kleopatra.
3. Hvordan påvirket satellitteknologien og kabelnettverk utviklingen av fjernsynet? Satellittene hadde vært brukt en stund som grunnlag for fjernsynssendinger. Og etter hvert ble de også brukt for å distribuere sendingene. Det ga støttet til internasjonale satelittkanaler med en bestemt type innhold. CNN etablerte seg i en internasjonal 24 timers nyhetskanal, og så kom musikkanalen MTV med sendinger døgnet rundt. Sommeren 1962 ble satellitten Telstar satt i drift, og den første offisielle samensendingen mellom Europa og USA ble gjennomført. Sommeren 1969 kunne flere hundre millioner msk ta del i månelandingen til Apolli, det første mennesket på månen. Det var en stor seier for USA, som hadde ligget etter Sovjetunionen i romfartsutviklingen. Vietnamkrigen var ikke god reklame for myndighetene i USA, dette var den første krigen som fikk bred dekning gjennom tv. En ny generasjon unge kritiske journalister med små letthåndterlige filmkameraer gjorde dekningen omfattende og uavhengighet. Fjernsynet rammet inn i hverdagen til folk.

1. Hvordan var filmens utvikling?
På slutten av 1800 tallet var grunnlaget lagt for å kunne produsere film. Fotoutstyret var teknisk forbedret, dermed kunne de ta mange bilder etter hverandre på kort tid. Da celluloid ble oppfunnet, hadde man et materiale som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en prosjektor. Ingeniørene hadde kunnskap nok til å fremstille en fremvisningsmaskin. Det var en sterk konkurranse mellom de store industrialiserte landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA. Amerikas T.A. Edison var først ute med sitt kinetoskop i 1892. Dermed fantes det, levende bilde da brødrene Lumière viste projiserte bilder for et betalende publikum i 1895, dette året er satt som kinofilmens fødsel. Lumière sans for markedsføring og forretningsvirksomhet gjorde at deres visninger raskt ble gjennomført i andre europeiske storbyer og i New York. I begynnelsen var filmene veldig enkle. Slik som arbeiderne forlater fabrikken eller et tog ankommer stasjonen. De hadde et fast kameraposisjon og det varte i cirka 1 min. Det var fiksjonsfilmen, med sine dramatiske og spennende historier som gjorde film til et massemedium. Etter hvert fikk de et større publikum enn avisene mange steder. I USA ble kinofilmen et medium for arbeiderklassen. Filmen gjorde verden mindre ved å vise frem folk og steder fra andre deler av verden. Kinofilmen var også et internasjonalt medium på andre måter. Moter og trender ble spredt over landegrensene ved hjelp av filmbilder. Stumfilmen snakket et universelt språk og det var ikke nødvendig med leseferdighet eller språkkunnskaper for å forstå innholdet. Filmen snakket til alle, men ikke alle likte det de så. I mange land kom det reaksjoner mot filmenes innhold og de ble sett på som umoralske. Den moralske panikken førte til sensur flere steder, blant annet i Norge. Kinoloven 1913 la begrensninger på kinovirksomheten. USA hadde et stort hjemmepublikum og dette var medvirkende for fremveksten av den amerikanske dominansen innen filmindustrien. Det amerikanske markedet var preget av markedsmonopoler og det var da vanskelig for europeisk film å slippe til. Under den første verdenskrigen ble europeiske produksjonen satt tilbake og veien lå åpen for Hollywood. I 1918 slutten av første verdenskrig var den amerikanske dominansen total. 85 prosent av verdens filmer ble laget i USA. Overgangen fra salg til utleie av film la grunnen for et distribusjonssystem. I dette systemet ble det utviklet en fortellerstil som går under navnet Hollywood modellen. Stilen ble internasjonalt filmspråk, og fortrengte andre måter å lage film rundt omkring i verden. Oppfinnelsen av lydfilm markerte et teknologisk skifte. The jazz singer 1927 var verdens første helaftens lydfilm og den spilte inn det femdobbelte av produksjonskostnadene.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike bidro sterkt i utviklingen av den internasjonale filmindustrien. I 1910 var to tredjedeler av filmene som ble vist i verden, franske og den dominerende produsenten var Charles Pathe. Selskapet var den største leverandøren av underholdningsfilm frem til første verdenskrig og kontrollerte både produksjonen, distribusjonen og mange steder også visningsstedene. Pathe var et tidlig eksempel på vertikal integrasjon, som betyr at en aktør har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum.
3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Thomas A Edison demostrerte opptak og avspilling av lyd med fonograf 1977. Da celluloidplaten ble utviklet ble grunnlaget lagt for en internasjonal plateindustri. Celluloidplaten gjorde omsetning av innspilt musikk til industri. Lyden ble gradvis bedre, men det var utviklingen av radioen som gav støtte til en vesentlig kvalitetsbedring med elektrisk opptak og avspilling. Plateindustrien endret bruken og opplevelsen av musikk. Tidligere hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, men nå kunne de bevares for ettertiden. Levende musikk hadde blitt fremført på et gitt tidspunkt innenfor et bestemt miljø, enten det var i finere salonger eller på folkelige fester. Med platene og grammofonen skilte fremføringen og lyttingen lag og musikk kunne “reise” verden rundt uten de utøvede artistene.
Musikken ble lagret og da kunne stil og improvisasjon dokumenteres, noe som hadde vært umulig bare med skriftlig notering. Musikken ble etter hvert en vare som kunne selges på et åpent marked. Der kunne hver enkelt skaffe seg sin egen personlige musikkopplevelse.
4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Kringkasting var mellomkrigstidens nye massemedium. I begynnelsen måtte man ha øretelefoner, og man satt dermed en og en og lyttet til krystallapparatet. De nye radioene var basert på radiorør og hadde høyttalere og da ble det å lytte til radio en sosial aktivitet. Folk samlet seg rundt apparatene. Med radiomediet kom også kringkastingsinstitusjoner som sto for driften av det nye mediet. Store offentlige eller private selskaper produserte radioprogrammer.
I USA ble det tidlig en voldsom vekst både i antall stasjoner og lyttere. Aviser og andre publikasjoner gav sendingene stor oppmerksomhet og oppfordret folk til å kjøpe radiomottakere. Det første nasjonale nettverket ble etablert i 1926 av NBC og med CBS var det andre på plass året etter. Radioen i USA var reklamefinansiert og inntektene var store. Underholdning dominerte programinnholdet i USA.
I Storbritannia ble BBC etablert som et statlig monopol og hadde sendinger fra 1922. BBC ble en modell for flere andre europeiske land. Ikke minst for Norge gjennom NRK. BBC og europeiske kringkastingsstasjoner la mer vekt på informasjon og undervisning. Statlige kringkastingsinstitusjoner fikk mange steder redaksjonell frihet innenfor en viss ramme. Staten var eier og institusjonenes oppdrag var å lage programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten. Altså allmennkringkasting. Målet var at alle grupper i samfunnet skulle ha et tilbud igjennom sendingene, i motsetning til en ren kommersiell kringkasting der de sender programmer som gir størst reklameinntekter.
5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Andre verdenskrig ble en pause når det gjaldt utvikling av fjernsynet. Teknologien ble rettet mot krigsindustrien og til militære formål.
6. Hva er massemedier?
teknologiske meddelelsesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. De viktigste massemediene er presse, radio og fjernsyn. De når ut til store grupper på veldig kort tid og brukes daglig av store deler av befolkningen. Til massemediene regnes også ukeblader, bøker, tidsskrifter, film, CDer og Internett.
7. Hva er allmennkringkasting?
Alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene. Alt skal være dekket, fra noe for minoritetsgrupper til nyheter og nynorsk. Allmennkringkastere finansieres gjennom lisens og reklame. I Norge er NRK finansiert gjennom lisens og statsstøtte. TV2 er reklamefinansiert.

Repetisjonsoppgaver og arbeidsoppgaver media

Repetisjonsoppgaver
1. Når kom de første trykte bøkene?
Johan Gutenbergs trykkpresse ble utviklet omkring 1450. Kom også en oppfinnelse med løse typer 1000 tallet, men fikk ingen stor betydning. Koreanerne utviklet et liknende system på 1400 tallet og mange mener at utviklingen av europeisk trykkekunst kan ha blitt stimulert av det som skjedde i østen.
2. Når kom de første avisene?
Det tok 150 år fra trykkpressen ble utviklet til de første avisene dukket opp. Den belgiske av isen Niewe Tidjinghe var først ute med regelmessige utgivelser fra 1605. Den første avisen i Norge var Norske intelligenz seddeler i 1763. Utover 1600 tallet ble det utgitt periodiske publikasjoner i flere europeiske byer og etter hvert overtok avisene mye av informasjonsflyten.
3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
Den offentlige mening vokste frem. Trykkesaker ble en viktig del av prosessen. Folk møttes i kaffehusene og diskuterte dagsaktuelle spørsmål, andre publikasjoner og aviser som de drøftet og ytret sine meninger som etter hvert også ble etablert. Den offentlige mening ble til gjennom en åpen meningsbrytning.
4. Hva var Encyklopedien?
Det var et bokverk som kan stå som et bilde på opplysningsriden (1783). I de tre bindene som ble publisert rundt 1751 og 1775 ble tidenes kunskap samlet, der kjente filosofer som for eksempel Voltaire, Rosseau, diderot og D`alembert var blant de mange bidragsyterne. De formidlet informasjon, men var også et redskap slik at de kunne skape en politisk bevissthet i en tid da det fortsatt var sensur.
5. Hvilke betydning hadde avisene under den franske revolusjonen?
Det ble 3 år med full ytringsfrihet. Dette førte til at det ble en frisk politiske presse i landet, og gjorde at mange andre ble inspirert, som gjorde at revolusjonens aviser til opprettelse av politisk presse andre steder. De kunne skrive om hva som helst, hendelser som hadde skjedd og de kunne påvirke politiske begivenheter mens de utfoldet seg prosessen mellom politikk og medier som oppstod på 1700 tallet. Et viktig kjennetegn på det demokratiske samfunnet den dag i dag.
Arbeidsoppgaver
1. Hva er de viktigste arenaene for offentligheten i dag? Drøft spørsmålet.
Pressen blir et sted for offentlig meningsdanning og samtidig en vaktbikkje som skal kontrollere de tre styringsorganene i samfunnet og påpeke kritikkverdige forhold i samfunnet. Det er derfor pressen kalles for den fjerde statsmakt, der pressen utfyller den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Men de viktigste arenaene for offentligheten i dag kommer litt ann på målgruppen. For ungdommer er de viktigste arenaene for eksempel internett sånn som facebook, nettsider osv. Twitter har også blitt enormt populært i det siste der det også sies at det er den raskeste nyhetpublisatoren fordi flest folk er der. Når jeg sier flest folk, så er det ikke bare ungdom, men også politikere og kjendiser over hele verden, som kan nå til et helt annet publikum. Så twitter og facebook er en bra måte å publisere nyheter rakst på, som blir brukt av mange i hele verden.
2. Finn eksempler på land der det i dag er trykkefrihet og land der det fortsatt ikke er det.
Norge har trykkefrihet, vi kan ytre hva vi vil. Men vi har en vær varsomplakat som begrenser litt. Og vi vet selv at vi ikke kan gå over streken, selv om vi kan ytre betyr det ikke at vi kan si alt det vi mener, noe sier man bare ikke høyt. Andre eksempler kan være Danmark, Sverige, rett og slett alle land med en demokratisk styreform. Det er ikke alle land som har trykkefrihet, for eksempel Kina. Der har de ikke demokrati og ytringsfrihet.