IKT og demokrati
Reisebyråene, NAV, nummeropplysningen, kinobilletter, E post, banken etc. selvangivelsen, skolesøknader, jobbsøknader alt dette kan en ordne på nett.
- Før var det ikke slik. Så besteforeldre må nok ha hjelp til alt dette fra oss unge.
- Nå går utviklingen fort innenfor IKT. Konkurranse på arbeidsmarkedet er hard, og den som ikke kan IKT får litt problemer.
IKT
- Når vi snakker om Informasjons og kommunikasjonsteknologi altså IKT, sikter vi vanligvis til Internett og mobiltelefon.
- Disse kanaler er for både personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. De kan brukes til å kommunisere privat med venner og kjente. Kan også brukes til å hente og legge ut informasjon som er tilgjengelig for alle.
Demokrati
- Dette begrepet betyr folket bestemmer.
- Demokrati innbefatter mye og hva som er de viktigste kjennetegnene ved denne styre formen, er det i midlertidig mange ulike syn på. Noen vektlegger friheten til å bruke sine penger som man vil. Andre legger vekt på friheten fra sult, nød og økonomisk urettferdighet.
- De fleste kan enes om at det er viktig for et demokrati å ha en offentlig debatt, en meningsbrytning der hvem som helst kan delta, og at folket har rett på informasjon om hva som foregår. Internett vil kunne være en kanal for begge disse viktige funksjonene i et demokrati. Her kan man komme til orde og her kan man hente informasjon.
Farvel til portvaktene
- Portvakter: for eksempel Journalister, redigerere, siler og vinkler nyheter og annen informasjon.
- I de tradisjonelle mediene (radio, tv, aviser og blader) vil såkalte portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer ut i allmenheten.
- På internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør. For eksempel egen hjemmeside som er en mulighet du har for å offentliggjøre stoffet ditt. En kan også komme til orde ved å ha en egen blogg, der en kan delta i diskusjoner og skrive kommentarer.
Offentlig debatt – diskusjon eller kamp?
- Offentlig debatt er viktig i et demokrati. Her kommer ytringsfriheten frem.
- Vi har et medium der alle i teorien får slippe til, og vi har fått flere deltakere. For eksempel Internett slipper flere til orde, men betyr dette at debatten blir bedre?
- Vi ser ofte debatter på tv, der de legger frem ulike syn av en sak.
IKT for alle?
- Vi må regne med at valg og avstemninger i stadig større grad vil foregå elektronisk. Og stadig flere offentlige etater velger å bruke internett som kanal for sin informasjon.
Digitale skiller
- Alle har i prinsippet adgang til nettet og kan bruke det både til å finne informasjon og til å si sin mening.
- Når politikere og forskere diskuterer rettferdighet i samfunnet, er de opptatt av problemer rundt sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter. Det viser seg nemlig at goder har en tendens til å hope seg opp hos enkelte grupper i stedet for å fordele seg jevnt i befolkningen.
- Ofte er det slik at de som har mye i fra før har bedre muligheter til å skaffe seg enda mer. For eksempel er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning. Og har du høy utdanning, er det større sjanse for at du får en godt betalt jobb osv.
Adgang til internett
- Et digitalt skille går mellom de som har adgang til internett og de som ikke har det. Både datamaskin og nett – tilkobling koster. Og ikke alle har penger og tid til å være på nett. Ikke alle har kunnskapen man trenger, for å koble seg opp og holde utstyret gående i en jungel av virus og oppdateringer.
- Her i landet brukes skolen til å utbre den digitale kompetansen i befolkningen. Myndighetene har bevilget penger for å sikre at barn får bruke datamaskiner og internett i skolehverdagen. Digitale ferdigheter står på pensum i så å si alle fag på alle klassetrinn.
- Mange land sliter med større forskjeller i befolkningen enn det vi gjør. Det er også svært store forskjeller mellom land. Å diskutere adgang til datamaskiner og nett blir fort meningsløst i sammenhenger der folk ikke kan lese, og der de mangler mat og rent vann. Det er mange andre behov som må dekkes først.
- Digitale skiller mellom fattige og rike land forsterker de sosiale og økonomiske forskjellene som allerede er der. I dag er utdanning, jobb og handel knyttet tett opp mot IKT. De som ikke har adgang til internett, blir akterutseilt på det globale markedet.
- Stemmene fra store deler av verden er fraværende på internett. Slik sett er vi ikke kommet dit hen at vi kan snakke om at internett vil føre verdenssamfunnet i retning mot mer rettferdighet og demokrati. Cirka 19 prosent av jordens befolkning står for cirka 91 prosent av trafikken på nettet.
Hvem lager nettsider?
- Det finnes også digitale skiller mellom dem som har adgang til teknologien. Her går skillet mellom dem som kan dra nytte av den teknologien de har adgang til og de som ikke kan.
- Maskiner og programvare er ingen garanti for at man klarer å gjøre bruk av all informasjonen man dermed får adgang til. Stor forskjell på menneskers evne til å lage nettsider og blogger, å finne frem til den informasjonen man søker etter og muligheter for å skille kvalitet fra søppel i havet av nettsider.
- De som har utdanning og kunnskapsrike mennesker rundt seg har en fordel her. Forskere har funnet en sammenheng mellom skolepresentasjoner og foreldrenes utdanning. For eksempel barn med foreldre som har høy utdanning får oftere gode karakterer på skolen. Fremtidens forskning vil vise om de samme barna også vil dra større nytte av internett.
- Når skolen sikrer at barn får lære seg digitale ferdigheter kan dette jevne ut forskjeller som vi tidligere har sett.
Være kritisk
- En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.
- Det sikreste er å sjekke hvem som har laget nettstedet der du vil hente informasjon fra. Hvis avsenderen er til å stole på kan innholdet brukes. Hvis avsender er ute etter å få solgt noe, bør du være skeptisk.
